I DON'T WANNA LET YOU GO





Før jeg visste hvordan
det var å tenke på noen tjuefire timer i døgnet.
Før jeg visste hvordan
det var å ha hundre sommerfugler i magen.
Før jeg visste hvordan en
eneste gutt kunne få meg til å føle
noe så fint jeg ikke engang kan sette ord på.
Før.
Da var jeg ikke redd,
men nå, er jeg redd for kjærligheten.
Ord som ikke brukte å skremme meg,
får meg til å springe nå.
Ikke at det var så grusomt å elske,
men når man først ble såret
så gjorde det mye vondere enn å ramle
og få et lite skrubbsår.
For skrubbsår gror, og
etterlater seg sjeldent store arr.

Mamma sier det er mange fisker i havet,
og det vet man.
Men man vet bare ikke om
neste gutt kommer til å være noe bedre,
og da føles det meningsløst å gå videre.
Alle skulle vel gå videre,
om de visste at neste gutt med all sikkerhet
var bedre.
Hei, jeg heter Julian
og jeg kommer til å miste følelsene
for deg etterhvert.
Hei, jeg heter Oliver
og jeg kommer til å være utro.
Hei, jeg heter Martin
og jeg kommer til å lyve for deg.
Det er ingen gutter som presenterer seg sånn?

Så det er derfor jeg av og til
legger meg under dyna, og blir der.
Reiser meg ikke opp igjen.
For at jeg ikke tør å sjanse igjen,
ikke tør å risikere.
For at det å gå videre
betyr ikke alltid at man går videre til noe bedre.

2 kommentarer

Netteh

29.05.2011 kl.22:31

<3

elsemarieee

30.05.2011 kl.01:28

Netteh:<3

Skriv en ny kommentar

hits